Hopp til innhold

Gustav (29) og Henrik (21) begikk selvmord – familien får ikke hjelp

På bare ti måneder har Thomas og Randi Marainen mistet to av sine barn til selvmord. Men hjelp fra det offentlige til å bearbeide sorgen og tragedien, må de se langt etter.

Thomas og Randi Marainen

PÅ GRAVBESØK: Thomas og Randi Marainen steller deres to sønners gravplasser.

Først tok Gustav (29) sitt liv i januar i fjor. Så gjorde lillebror, og yngst i søskenflokken, Henrik (21) det samme – under ett år etter.

Sorgen for pappa Thomas og mamma Randi er nesten ikke til å holde ut. Familien Marainen er bosatt i den lille bygda Nedre-Soppero i Nord-Sverige. Bygda har rundt 40 innbyggere.

Thomas og Randi Marainen er samiske kunstnere. Familien Marainen har hatt det svært tøft det siste året.

– Men dette er ikke lett å snakke om. Det trykker i brystet, sier pappa Thomas Marainen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bilder av Gustu og Heaika Marainen

MINNESTED: I familiehuset har Thomas og Randi Marainen rigget til et lite minnehjørne, etter barna Gustav og Henrik Marainen.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Man faller sammen av en slik beskjed

NRK får blant annet være med, når Thomas og Randi Marainen besøker gravene til sønnene Gustav og Henrik.

– Minnene kommer gjentatte ganger tilbake. Man håper jo at alle skal få det bedre, sier Thomas Marainen.

Han husker godt begge gangene han fikk vite om sine to sønners valg.

– Det smerter i brystet. Man faller regelrett sammen når man får en slik beskjed.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tenner to lys for sønnene som tok sine liv

TO LYS FOR TO SJELER: Thomas og Randi Marainen minnes sine to sønner, Gustav og Henrik, som begikk selvmord.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Må finne egne sorgprosess-måter

Mamma Randi Marainen har funnet sin egen måte å forsøke å håndtere sorgprosessen.

– Av og til leter jeg frem Gustavs og Henriks klær. Bare for å kjenne luktene deres. Da kjenner jeg en nærhet til dem, forteller hun.

Thomas og Randi Marainens barn utgjorde en søskenflokk på fem. Men nå er to av de borte.

Kun kirken har hjulpet

I Norge finnes et eget hjelpetilbud i form av et nasjonalt kompetanse- og hjelpesenter for psykisk helsevern, det såkalte Sanks (se faktaboks).

Dette senteret har riktig nok også hjulpet samiske hjelpetrengende på svensk side, fra tid til annen.

Men dit, til Karasjok, er det 33 mil fra familien Marainens hjembygd, Nedre-Soppero. Dette medfører i underkant av fem timer med bilkjøring.

Et tilsvarende hjelpetilbud finnes ikke i Sverige for svenske samer.

Familien Marainen hadde derfor ønsket et slikt tilbud i sitt egen hjemregion, da gjentatte, lange bilreiser til Norge blir for belastende under sorgprosessen.

– Den lokale kirkemenigheten er de eneste som hjulpet oss her. Men utover det, er det ingen hjelp å få her, forteller Randi Marainen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gravstell for Gustav og Henrik Marainen

GRAVSTELL: Randi og Thomas Marainen besøker Gustavs og Henriks gravplasser med jevne mellomrom.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Hver tredje vurderer selvmord

Forskning viser at hver tredje av samisk ungdom på svensk side, har vurdert å ta sitt eget liv.

Det skremmer Randi og Thomas Marainen.

– Å høre at barn helt ned i 10-12-års alderen går rundt med slike tanker, det er vanskelig å fatte, sier Thomas Marainen.

Dette er første gang de åpent forteller sin historie.

Håpet er at dette kan være med på å forhindre flere selvmord i det samiske miljøet.

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli